NB: Revideres
Det tillates i dag bare én bod, og denne skal plasseres i nærheten av hytta – maks 6 m ifra. For gamle saker vil ikke dette kravet bli gjort gjeldende. Maks. samlet areal er iflg. kommuneplanen 14 m2 i 100-m beltet lang sjø eller vassdrag, 16 m2 i LNF-område og 18 m2 utenfor 100-m beltet i områder avsatt til fritidsbebyggelse.
I utgangspunktet er alt byggearbeid søknadspliktig så sant noe annet ikke er sagt. Nødvendige trapper som følger terrenget vil likevel normalt kunne unntas søknadsplikt i ht. Forskrift om saksbehandling og kontroll (SAK) § 5.4. Oppbygde trapper er søknadspliktige.
Må det søkes om slike terrasser?
Ja, alle terrasser er søknadspliktige. Pr. i dag er maks. terrasse-areal 30 m2. Kfr. kommuneplanens bestemmelser § 4.1.4 – se link under punkt 6.
Terrasser skal knyttes til
fritidsbolig (ikke frittliggende). Plassering skal ikke hindre allmenn ferdsel.
Inntil 12 m2 av terrasse ut fra hyttevegg kan overbygges. Overbygd terrasse regnes ikke med i
bruksarealet angitt for hytte/bod.
Fra 2004 var terrasse-arealet maks. 25 m2; her vil dag gunstigste regel bli praktisert. Før 2004 var det en noe mer indivuell behandling som det er vanskeligere å redegjøre for i detalj. Men dersom terrassen ikke var urimelig stor og dominerende, var nok sjansene dengang store for å få en godkjenning.
Treplatting er lemmer lagt direkte på bakken. Treterrasse er en konstruksjon som ligger på bjelker. Plattinger er ikke søknadspliktige, men det må brukes skjønn. Dersom plattingene privatiserer eiendommen urimelig, kan man komme i konflikt med Friluftsloven. Det samme gjelder også ved f.eks. anlegging av plen, bearbeiding av eiendommen utenfor den private sonen ( ca 10 m fra hytten) er problematisk fordi dette oppfattes som en avvisning av almenheten.
Hvis man her mener «opprinnelig høyde»(«vanlig høyde») så vil svaret være ja. Vi må imidlertid ta forbehold om at det da ikke er snakk om store, unaturlige terrengbearbeidinger/utsprengninger; men det var jo ikke særlig vanlig heller på den tiden.
Hvis man her mener «opprinnelig høyde»(«vanlig høyde») så vil svaret være ja. Vi må imidlertid ta forbehold om at det da ikke er snakk om store, unaturlige terrengbearbeidinger/utsprengninger; men det var jo ikke særlig vanlig heller på den tiden.
Pr. idag gjelder jo uansett kommuneplanens maksimal-begrensinger (f.eks. mønehøyde 5,2 m for hytte – kom.plan 4.1.3). Men når det gjelder eventuelle dispensasjoner, vil selvfølgelig plasseringen i terrenget ha betydning. Kfr. forøvrig kommuneplanens bestemmelse § 4.1.2 : Kommuneplan2007 bestemmelser
I prinsippet ikke, et «skjul» som består av tak og åpne vegger regnes som bod. Men dersom det skulle være snakk om en være snakk om en mindre, åpen, lett konstruksjon som kun fungerer som vedskjul uten vegger så kan nok dette komme inn under de bagatellmessige forholdene som det er sagt kan godkjennes i ettertid.
Under informasjonsmøtet 10. august ble det fra administrasjonen opplyst at alle bygg som var oppført før 1965 i praksis var lovlige, men byggeriene måtte formaliseres ved henvendelse til kommunen Bygg som var oppført etter dette tidspunkt skulle godkjennes etter den til enhver tids gjeldende lover og regler. Gjelder dette også den praksis kommunen utøvde til enhver tid?
Svar: Ja, forvaltningspraksis på den aktuelle tiden vil bli fulgt ved saksbehandlingen nå i ettertid. Dersom man da har et ikke-godkjent tiltak som man vet er godkjent en annen plass på samme tid som man selv førte opp sitt tiltak, bør det selvfølgelig opplyses om det. Det samme gjelder jo dersom man har fått opplyst at et tiltak ikke var søknadspliktig.
Ja, da gjelder det samme her; kfr. svar til forrige spørsmål.